Fuglestadbrogete sau
Brogete er av engelsk opphav og kom hit til landet i 1909. Det var Hans  Hansen frå Fidsel ved Flekkefjord som kjøpte 2 saulam og 1 verlam på ei utstilling i Leeds. I 1921 selde han heile flokken sin til slaktar Voilås på Moi, Flokken talte då 21 vinterfora sauer. Denne flokken blei så selt vidare til Fuglestad i Bjerkreim og Kyllingstad i Gjesdal. At det av denne flokken var etterkomarar på Kyllingstad i Gjesdal var ikkje son til Hans, Henry Hansen, i tvil om då han ein gong i 1940- åra vitja Kyllingstad.
I 1999 blei interessegruppa for Fuglestadbrogete sau starta. Året etter blei det første kåringssjået for rasen arrangert. Samstundes byrja ein òg å registrere vérelam av rasen. 

Rasekarakteristikk
Fuglestadbrogete sau er en norsk crossbredrase. Høgstilt, langlagt, noko smalvaksen, lett type. Spebeint med god beinstilling. Størrelsesmessig ligner rasen norsk kvit sau. Juret skal være velforma, med små spenar. Crossbredull, med noko grov lårull. Botnfarge på hovud og føter skal vere kvit, med svarte avteiken som ymsar frå prikkar til heilt svart. Difor vert han kalla brokut, eller lokalt: broget, derav namnet Fuglestadbrogete sau. Somme individ har grå nakkeull (nokså vanleg), eller grå/svarte flekkar over heile kroppen.
Det er ein god mjølkesau med gode moreigenskapar, og er dermed godt eigna som morrase. Oppvakt sau med lett lynne. Einskilde individ kan vere noko skye

Fuglestadbrogete sau blei godkjend som eigen rase i 2004. I dag finst det ca. 1000 reinrasa  vinterfôra søyer i Noreg.

Fuglestadbrogete sau har rasekode 18 i Sauekontrollen

 
Historikk
Blæset sau er en norsk rase av crossbredtypen. Opprinnelsen er noe uklar, det finnes to ulike teorier. Enten oppstod rasen som en krysning mellom svart rygjasau og spælsau i Rogaland på 1920-tallet, eller så stammer rasen fra zwartblessauen som har sin opprinnelse fra Nederland. I dag finnes de fleste dyrene av rasen i Rogaland, men også i Agder og andre steder finnes det flokker med blæset sau.
Rogaland blæselag ble startet i 1997, og har i dag nærmere 120 medlemmer. Det blir arrangert kåringssjå og utstilling i Rogaland sammen med Interesselaget for fuglestadbrogete sau. Man får mindre betalt for svart/brun ull enn for kvit. Man har derfor slitt med å holde bestanden oppe. Stort engasjement i blæsemiljøet har gjort at man i dag trolig har nærmere 1000 vinterfôra søyer av rasen.
 

Rasekarakteristikk
Rasen er lett gjenkjennelig med hvitt bles, derav navnet blæset sau, og hvite sokker. Dyrene skal også ha hvit haletipp. Lamma er svarte, men etter som dyrene blir eldre får de et brunt, eller noen ganger grått skjær. Rasen regnes for å være resistent mot alveld. Eksteriørmessig er rasen ganske lik rygjasauen, med en middels god crossbredull.

I følge Helge W. Undheim har søyene lette lamminger fordi lamma har relativt lite hode. Han sier også at det er en god morsau med god melkeevne. 

Rasen ble godkjent som egen rase i 2004.

Blæset sau har rasekode 19 i Sauekontrollen