Hvem kan hjelpe oss med å finne svar?
https://www.dropbox.com/s/ji5msm8bjmtcyfk/Leserinnlegg%20hjelp.pdf?dl=0
HVEM SKAL HA DET OVERORDNEDE ANSVARET FOR EN SAUERASE SOM BLIR DEFINERT SOM TRUET OG DERFOR ER EN VERNET SAUERASE??
Fuglestadbrogete og Blæselaget hadde i årsmeldingen for 2020 oppe som sak hvor medlemmene ville at veien skulle gå videre. 94% av de innsendte stemmesedlene ønsket alternativ 2: «Jeg vil at styre skal fortsette å kjempe for at raselaget skal ha siste ordet om våre raser, og at vi får en egen person til å ta seg av de verna rasene i NSG.»
Pr i dag påberoper NSG seg å ha siste ordet, men har de virkelig fått denne fullmakten og hvem har i så fall gitt denne fullmakten til dem? Vårt raselag søker nå å få klarhet i dette, en gang for alle. Vi mener at det overfor rasen er en selvfølge og helt korrekt at siste ordet skal komme fra raselaget sitt styre og eventuelt årsmøte i større saker.
Siden 2012 har vi i Fuglestadbrogete og Blæselaget kjempet mot NSG for retten til å bestemme over våre raser. Det dukker opp stadig nytt testingsutstyr og nye prøver (blod og gen) som brukes i avlsarbeidet for NKS, disse metodene benyttes nå også på våre gamle vernede raser og fører til blant annet vraking av kåringskandidater og seminkandidater.
Fra NSG sin internettside kan vi lese: «Det er stor enighet om at bevaring av genetisk variasjon er riktig og viktig. Dette betyr både at vi ønsker å bevare truede raser og at vi ønsker å unngå at det moderne avlsarbeidet fører til en for stor ensretting av det genetiske materialet. Vi snakker altså både om bevaring og bruk av bærekraftige avlsopplegg. Norge har et spesielt ansvar for å bevare og å drive bærekraftige avlsopplegg for norske geite- og saueraser. Den norske kystgeita, gammal spæl og grå trøndersau anses i dag som truede raser. For disse rasene settes det inn spesielle tiltak i regi av Norsk genressurssenter i samarbeid med produsenter med interesse for bevaring. For andre raser er det produsentene selv, raselag eller NSG som sørger for bevaringsarbeidet.» Selv om ikke flere av oss andre verna småraser er nevnt her er det vel grunn til å tro at det gjelder samtlige. Så hvorfor tillates NSG og endre/modernisere på verna raser? Lage en «light versjon» av NKS. Med hjelp av tidligere leder i Rogaland Sau og Geit fikk vi heldigvis stoppet de nye kåringsreglene som NSG la frem for noen år siden, der våre raser skulle bedømmes likt som NKS. Utover denne hjelpen har hverken Rogaland Sau og Geit, Bondelaget, Nationen, Norsk Genressurssenter eller forespurte stortingsrepresentanter evnet å kunne hjelpe oss med å finne svar. De fleste har uttrykt en veldig interesse og forståelse, men vilje og guts til å ta et skikkelig tak har de ikke. Vi hører som oftest ikke mer fra dem.
Hvorfor er det tillatt å forandre på en vernet sauerase hver gang nye tester dukker opp? Hovedmålet med å være vernet må jo være å ta vare på nettopp den variasjonen som er genuin for hver av de verna sauerasene og da er det IKKE i første rekke farge og avtegn vi tenker på. Og hvem er best til å ivareta det som er genuint – jo nettopp RASELAGET.
Når vi får beskjed på (nettmøte i januar) at vi kan komme med forslag til endringer, men hvis avlsrådet/NSG finner dem urimelige vil de ikke bli tatt til følge selv om det er et årsmøtevedtak, da gir det ikke akkurat tillit til at vi har et samarbeid. Men når NSG finner på noe er det så å si vedtatt før vi, med kort svarfrist, får spørsmål om hva vi mener. Det hjelper altså ikke hva vi mener når avlsrådet har bestemt seg – og dette må vi få en slutt på! Et eksempel er dobbeltgen svart på blæs. Dette ble tredd nedover styret med kort svarfrist for en del år siden. Vi opplevde at det mer eller mindre var bestemt at dobbeltgen skulle være et krav på seminværene. Vi hadde knapt hørt om enkeltgen og dobbeltgen på forhånd. Den aktuelle væren det året ble vraket. I fjor høst dukket det opp en ny seminkandidat med enkeltgen, men da ble ikke engang raselaget spurt før det alt var bestemt at denne væren skulle inn til semin med merknad. En kan jo spørre seg om dette var pga væren eller eierinteresser med ansettelsesforhold innad i NSG. I år dukket det opp en ny vær med enkeltgen, da fikk styret uttale seg. Lista ble lagt av NSG i fjor, der raselaget har ønsket hele veien, at væren skal inn til semin, men med merknad. Når det gjelder marg/dauhår er raselaget av akkurat samme oppfatning både mht seminværer og til kåringskandidater; merknad på ull, men ingen vrakingsårsak. Akkurat likt som vi har på den Fuglestadbrogete. Mht ull sendte vi e-post hvor vi ba om svar før årsmøtet i fjor. Vi fikk ikke svar, men måtte selv lete opp svaret i et referat på nettet. Saken var behandlet mange måneder etter vårt årsmøte og flere måneder før vi fant svaret.
Raselaget er ikke imot nye testmetoder og prøver, men mener det er helt feil å bruke dette for å diskvalifisere/vrake dyr av våre raser. Det en kommer frem til skal komme frem under merknad slik at vi vet hva som er resultatet av testingen.
Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme, og i begynnelsen oppfattet vi det som om Norsk Genressurssenter hadde det overordnede ansvaret for verna/trua saueraser. De kalte inn til fellesmøter og tok seg av søknader inn og ut, og vi kunne henvende oss til dem når vi lurte på noe eller uttrykke vår bekymring. I 2018 ble dette helt slutt, også her overtok NSG alt og vi som ikke er med på prosjekter i regi NIBIO (Genressurssenteret) hører ikke noe fra dem lenger heller.
I begynnelsen tok Norsk Genressurssenteret seg også av søknader om tilskudd rettet mot Landbruksdirektoratet som gjelder seminværer og raselag av verna raser. Nå søker vi selv driftstilskudd direkte til Landbruksdirektoratet mens NSG nå søker om midler til å ta inn seminværer av vernede saueraser. Vi har ved flere anledninger bedt om å få fremlagt et regnskap på semin av verna raser, da dette gjentagende blir sagt at er et tapsprosjekt som det i tillegg brukes altfor mye tid på i NSG. På et møte på Sola tok vår leder opp temaet og ble verbalt utskjelt av avlssjefen i NSG. På et nettmøte i januar sendte vi derfor inn følgende spørsmål: «I 2020 er det solgt doser av verna raser for kroner 348 600 kr det ble også innvilget en genressurs tilskudd på kroner 256 000 kr øremerket «Seminværer 2020 fra de bevaringsverdige sauerasene». Det ble satt inn 14 værer av de verneverdige rasene. Vi får da en brutto resultat på kr 604 600 kr. Siden det hevdes at NSG semin taper penger på disse rasene bør det være rett og rimelig at det legges frem et regnskap som viser oss hvor tapet er både i størrelse (kroner) og på hvilken post.» Svaret vi fikk, på plansje, slo oss helt ut. Med overskrift «Seminregnskap for smårasene (sau)» og under står å lese at totalkostnad er på drøyt 5 millioner! På småraser?? Overskriften sier jo at dette er regnskap for smårasene! Etter møtet, og etter at vi får summet oss og får henvendelser fra andre skjønner vi jo at regnskapet er totalkostnad for alle innsatte seminværene inkludert NKS. Hvorfor gjør NSG dette, hvorfor legger de ikke regnskapet vi bad om på bordet? Tåler det ikke dagens lys? Hvorfor neglisjerer de oss hele tiden og gir helst uttrykk for at vi er en klamp om foten? Håper og tror de at vi til slutt vil gi opp? Da har de i hvert fall undervurdert vårt raselag!
Vi har tidligere inngått en samarbeidsavtale med NSG der vi får økonomisk støtte blant annet til lagets arbeid. Samarbeid?!? Hvilket samarbeid? Hva er hensikten med en samarbeidsavtale når alt til syvende og sist bestemmes av NSG? Hva er hensikten med raselaget når raselaget ikke har overveiende innflytelse på det som gjelder sin rase? For raselaget er det bortkastet å ha styremøter på saker som allerede er forutbestemt hos NSG. For oss ville et godt konstruktivt samarbeid, med å gi og ta begge veier, være betydelig bedre for sauerasene våre enn en sjekk hvert nyttår. Vi står ved tidligere uttalelse at det er raselagene som sitter på kompetansen når det gjelder sine raser. Det skal ikke være et tema at verna raser skal være under NSG sin paraply på samme måte som NKS. I så fall vil det være mest hensiktsmessig at NSG også overtar alt «arbeid» raselaget har med seminkandidater o. a.
HVEM KAN HJELPE OSS MED Å FINNE SVARET?
VI GIR OSS IKKE FØR VI HAR DET!!
Medlemsbrev juli 2017 og svar fra NSG
https://dl.dropboxusercontent.com/u/35757047/medlemsbrev%20juli%202017.pdf
Svar fra NSG
Vår facebookside
Nyeste kommentarer
Hei. Vi har ikke egne priser men følger NSG sin grunnpris
Pris på kåra lam.
Vi har brukt avlsrådet sine prisar når vi sel kåra Bles.
Er vi for grådige då? Har blæselaget andre prisar?
De som ønsker rasegodkjenning må først ta kontakt med raselaget, helst på epost med info.
Hei
I noen områder har vi folk som er godkjent av raselaget som hjelper oss å rasegodkjenne ved besøk. En kåringsdommer kan følgelig også vurdere dyr for oss.